
Om spretten

Spretten kommer av:
- Formen på trampolinen
- Fjærene
- Hoppdukens størrelse og materiale
-
Rammen
Formen
...er den mest avgjørende faktoren og den rektangulære formen er overlegen. I den rektangulære formen strekker fjærene seg ulikt og gir en dyp, veldig lang og kraftfull retardasjon og akselerasjon som gir bare en liten sidekraft inn mot midten, dette gir ett kontrollert sprett. På den runde trampolinen belastes fjærene mer simultant, det gir en større sidekraft mot midten. Alle konkurransetrampoliner er derfor rektangulære, det gir en mye bedre sprett og kontroll på hoppet. Hopp på over 9 m har forekommet på våre rektangulære trampoliner mot 2-3 m på de runde.
De runde trampolinene tar opp kraften jevnt rundt om. Derfor kan rammen gjøres mye lettere enn en rektangulær, der kraften fordeles veldig ujevnt, med størst kraft midt på langsidene.
Fjærer
Det er ikke bare lengden og antall som spiller inn, også tykkelsen og diameter påvirker, samt stålkvaliteten for holdbarhetens skyld. En del fjærer er koniske (kjegleformet) i endene for å gi mer motstand når hoveddelen av fjæren har blitt utstrakt. En fjær med mindre diameter krever større kraft for å dra ut enn en med større diameter. Hvilke fjær som passer til hvilken trampoline må man regne seg fram til og så prøve.
Det ville ikke fungere å sette inn en Formel 1-motor i en Fiat, den ville enten gå i stykker eller bli livsfarlig. Samme er det med trampoliner: kraftige fjærer må passe med de andre delene eller så går trampolinen i stykker eller blir livsfarlig, akkurat som en Fiat med Formel 1-motor. Det høres kanskje bra ut, men fungerer dårlig!
Flere fjærer gir ikke automatisk bedre sprett. Tenk deg en trampoline med 1000 fjærer...den ville blitt steinhard og ha en uberegnelig sprett. Et samspill mellom antall fjærer, fjærenes lengde, diameter, tykkelse og spenning avgjør spretten.
Hoppdukens størrelse og materiale.
Størrelsen
Når hoppduken er horisontal, blir det en luftpute mellom den og bakken.

Når du så lander på trampolinen og duken trykkes ned, må den flytte på luften som fins under, som trykkes ut på sidene. Likedan når duken skal opp igjen, så skapes det et vakuum der den har vært og ny luft må suges dit. Hele trampolinen blir som en stor pumpe, hvor man pumper luft inn og ut under den.
Alle som har pumpet en luftmadrass vet hvor mye kraft det tar, kraft som kunne brukes til å sende deg høyere opp i luften. Jo større duk, desto større pumpe. Derfor blir en 5,0m trampoline med sine drøyt 13 m2 ganske treig. En trampoline med 4,3m diameter har mer enn 30% mindre grunnflate og blir derfor mye raskere – for ikke å snakke om en med 3,6m diameter.
Flettede 2-strengs nylonduker
For å løse problemet med pumpe-effekten som beskrives over, har man utviklet hoppduker som slipper igjennom nesten all luft i stedet for å trykke den ut på sidene. Luften står stille og trykkes gjennom den flettede duken. På den måten får man en mye bedre sprett. Det er derfor alle konkurransetrampoliner har denne typen duk.

En annen fordel er at den ikke blir glatt når det regner på den, en polypeshmesduk derimot, blir såpeglatt.
Bakdelen er at nylonduken er dyrere, og ikke like snill mot huden om man ramler på den. Dessuten må man male(!) om duken hvert 3.-4. år for å beskytte nylonen. Enten kan man sende den inn til oss eller så bestiller du selv en boks maling av oss og ruller den på med en roller. En polypeshmes-duk er på sin side vedlikeholdsfri.
Rammen
For hver bevegelse rammen gjør – enten den svikter, rører seg i høyden eller sidelengs – stjeler den kraft som ellers hadde gått til hoppet ditt. Derfor skal rammen være så tung og kraftig som mulig for å få best sprett.
Hvordan påvirker spretten kroppen? Les "Legen har ordet".










